mandag 3. mars 2014

«Sylvartune» er ute nå


Kristiansandsbandet Tenderleaves gir i dag ut sin fjerde plate, og den kommer i et cover laget av meg.

«Sylvartune» ble spilt inn i studioet Sylvartun i Setesdalen. Antakelig inspirert av de naturskjønne omgivelsene, har musikken til Tenderleaves tatt en mer rustikk retning denne gangen. Der det forrige albumet var litt sånn The Smiths-aktig, er dette nye litt sånn Tom Petty-aktig.

Over noen glass før jul kom derfor Even og Geir, kjernen i bandet, og jeg frem til at coveret burde spille på det nasjonalromantiske. Det burde være noe med fjell og daler, eventyr og mystikk, folkemusikk og americana. Vi sa oss fornøyde med den tanken, tok noen glass til og lot praten gå om helt andre ting.

Men da jeg en stund senere satte meg ned for å tegne, virket ikke ideen like klar lenger. Alt jeg kom opp med føltes halvhjertet og ganske – gulp! – harry.



Løsningen på problemet var nesten like opplagt som den var riktig: å lage en slags popversjon av Theodor Kittelsens «Soria Moria».


Den for meg litt uvanlige tegnestilen – jeg er ikke akkurat kjent for skraveringene mine – var inspirert av Tom Gaulds tegneseriebok "Goliat", som tilfeldigvis lå på pulten min mens jeg holdt på med dette.


Det lille løvsymbolet var også noe som dukket opp sent i prosessen. Det slo meg at en slags logo eller et ikon hadde vært en fin detalj å ha med. Først prøvde jeg å lage noe basert på rosemaling og lokale strikkemønstre. Men igjen var det den enkleste og mest åpenbare løsningen som viste seg å være den rette: to løvblader.


Og nå er altså det ferdige verket endelig å få kjøpt i staselig vinylformat. Og musikken er ikke verst, den heller. Faktisk kan Tenderleaves være det fineste lille bandet du aldri har hørt om. Fædrelandsvennens sjefsanmelder Rune Slyngstad beskriver «Sylvartune» som «en fargerik reise mellom folkrockaktige låter og smarte popsanger». Terningkast fem er hans dom.

Men du trenger selvsagt ikke å høre på verken ham eller meg. Sjekk heller ut albumet selv på Spotify eller Wimp.

fredag 28. februar 2014

Fasiten for musikkåret 2014 tar form



Selvsagt lager jeg også i 2014 en spilleliste med årets beste låter. Jeg har holdt på med dette siden 2010, og det er for sent å slutte nå.

Like sikker som jeg er på at ingen unntatt meg kan like alt på disse listene, er jeg sikker at alle vil like noe av det. Unntakene måtte eventuelt være Drillo og Morgan Kane – de eneste menneskene jeg har hørt om som rett og slett ikke liker musikk.

Årets liste teller så langt 37 låter i Spotify og 36 i Wimp, men vil selvsagt vokse seg kontinuerlig større og bedre for hver uke som går. Du kan like gjerne begynne å abonnere først som sist.

mandag 30. desember 2013

Fasiten for musikkåret 2013


Faksimile fra Fædrelandsvennen 27.12.13
(Klikk for å forstørre.)

Album:
  1. Patty Griffin - American Kid (min anmeldelse)
  2. The National - Trouble Will Find Me
  3. Jason Isbell - Southeastern (min anmeldelse)
  4. Jonathan Wilson - Fanfare
  5. Stein Torleif Bjella - Heim for å døy
  6. John Murry - The Graceless Age
  7. John Grant - Pale Green Ghosts
  8. Phosphorescent - Muchacho 
  9. Matthew E. White - Big Inner
  10. David Bowie - The Next Day
Konserter:
  1. Motorpsycho - Pir6 i Kristiansand, 20. oktober
  2. Nick Cave and The Bad Seeds - Norwegian Wood i Oslo, 14. juni
  3. Slayer - Øyafestivalen i Oslo, 10. august
  4. John Grant - Byscenen i Trondheim, 7. september
  5. Stefan Sundström - Byscenen i Trondheim, 28. juli
Spilleliste:



Tidligere års fasiter: 20122011 og 2010

fredag 13. desember 2013

onsdag 11. desember 2013

søndag 27. oktober 2013

Takk for musikken, Lou Reed


Lewis Allan "Lou" Reed (March 2, 1942 – October 27, 2013) was an American rock musician and songwriter. Reed was known for his distinctive deadpan voice, poetic lyrics and for pioneering and coining the term ostrich guitar. Wikipedia

Anbefalt lytting:
  • The Velvet Underground & Nico (The Velvet Underground, 1967)
  • White Light/White Heat (The Velvet Underground, 1968)
  • The Velvet Underground (The Velvet Underground, 1969)
  • Loaded (The Velvet Underground, 1970)
  • Live 1969 (The Velvet Underground, utgitt 1974)
  • Berlin (1973)
  • The Blue Mask (1982)
  • New York (1989)
  • Songs for Drella (med John Cale, 1990)
Klikk her for å høre en håpløst mangelfull, men likevel helt fantastisk spilleliste i Wimp.

fredag 11. oktober 2013

Roalds teorier om gulv og skog


Forrige lørdag åpnet utstillingen «Teori om sovende gulv» av min gamle kamerat Roald Andersen dy i Kristiansand Kunsthall. Som en slags forlengelse av utstillingen har Roald også laget en 80 siders bok som heter «Teori om sovende skog». Boken inneholder en blanding av bilder relatert til utstillingen og tekster av forfattere som Pål Gitmark Eriksen, Mirjam Kristensen og Nils Christian Moe-Repstad. Jeg har bidratt med layout og grafisk produksjon.

Boken er helt gratis. Det er bare å ta den med seg hjem.

Men den viktigste grunnen til å oppsøke Kunsthallen er selvsagt selve utstillingen. Roalds – tja, hva-skal-man-kalle det? – installasjon er i all sin renskårne enkelhet både vakker, underlig og mildt urovekkende. Helst burde man nok oppleve den alene, i stillhet, og ikke omgitt av elleville småunger og skravlende kunstgroupies slik jeg var på lørdag. Jeg må se den igjen.

«Teori om sovende gulv» blir stående til 17. november.



søndag 15. september 2013

Forresten nr. 27 er ute nå!

Forside av Tim

Her kommer plutselig flere gode tegneserienyheter på én gang.

Jippi har nettopp sluppet det lenge etterlengtede Forresten nr. 27, og det betyr at de siste delene av min serie Brakk også er ute.

Brakk var en serie jeg la mye arbeid i for fire–fem år siden, men som jeg til syvende og sist aldri kom noen vei med. De tre første to-siderne ble trykket i M i 2009 – og om igjen i forrige Forresten – mens de siste åtte sidene er blitt liggende upublisert helt til nå.

Det føles godt å endelig få dem ut. De er ganske morsomme, nemlig.

Forresten nr. 27 er tykk som en bok, delvis i farger og full av spreke tegneserier. Det selges i nettbutikken til Jippi, i Narvesen og i alle tegneseriebutikker som er verdt å besøke.

En helt vanlig dag på kontoret: Brakk og sjefen hans, Sylte