lørdag 5. desember 1998

Det er vel bare de mest nedsnødde av dere der ute som ikke har fått det med dere enda, men jeg må likevel få nevne det: Forresten 6 er nå å få kjøpt hos Narvesen, hos din lokale tegneserieforhandler, fra hutrende gateselgere, på bakrommet til den litt skumle spillehallen broren din vanker i - og selvsagt fra Jippi Forlag. Det er snakk om et nytt knallnummer som det ikke finnes noen unnskyldning for å gå glipp av.

Jeg må også få med at Forresten-mannen Rune Borvik er ute med et nytt solid nummer av Fia Mia. Heimstaddiktning fra Grünerløkka. Du finner det på de samme stedene du finner Forresten.

Etter at jeg fullførte mitt bidrag til Forresten 6, har latskapen antatt nesten dekadente proposjoner, ihvertfall hva seriemakeri angår. Men nå (i dag, faktisk) har jeg endelig fullført en ny ensider ("Super"), og med den har jeg fått oppfylt guttedrømmen: Å lage en Supermannserie!! Nå er min Supermann riktignok en Supermann som bare gjør kjipe ting, men likevel da!

Det eneste problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med denne serien. Jeg har ikke noe sted å trykke den. Det samme gjelder en serie jeg lagde tidligere i år, "Livet slutter ved 26". Hvis det er noen redaktører som leser dette og kunne tenke seg å bruke dem, så ta kontakt! Det må gjerne dreie seg om velrennomerte, internasjonale publikasjoner med ordnet økonomi, men noe krav er det ikke.

Når det gjelder planer for framtiden, så kan jeg røpe såpass som at Den uungåelige Ronny Haugeland og undertegnede har planlagt å kuppe neste Forresten med en samarbeidsserie av episke proposjoner. Akkurat hva den skal handle om og lignende detaljer er litt uklare i skrivende øyeblikk, men at det kan bli snakk om den beste tegneserien siden firkantegg-historien til Carl Barks, bør ingen utelukke. Du får bare følge med, da vet du.

onsdag 21. oktober 1998

"Narkohelvetet starter på barnerommet", het det så muntert på forsiden av det humanistiske hovedstadsorganet Dagbladet nylig.

Dop og lettpåvirkelige unge sjeler er akkurat hva den nye Jesper og Jonathan-serien handler om. Her dreier det seg riktignok ikke om speed eller hasj, men om de langt mer undervurderte stoffene muskat og Fisherman's Friend.

Oppvakte Forresten-lesere har sikkert forlengst ant et mønster i historiene om Jesper og Jonathan. Den første behandlet temaet "ungdom og vold", toeren problematiserte "ungdom og sex" og nå kommer altså treeren, "ungdom og rus". Jepp! J&J er en tegneserie som i beste Halvsju-stil søker å oppdra fjortisene gjennom å snakke deres eget språk. Jeg kan allerede nå se for meg de kommende episodene - "ungdom og forelskelse", "ungdom og penger", "ungdom og motepress", "ungdom og ungdom, fru Blom", "ungdom og når mor og far skiller seg", "ungdom og når mor får en ny kjæreste" osv. Bare følg med, du!
Nuvel. Den nye serien heter ihvertfall "Fisherman's Blues", den er på fem sider og vil være å lese i Forresten 6, som skal være i butikkene i slutten av november. Følg med på websidene til Jippi Forlag for nærmere informasjon om utgivelsesdato, sleppefest og alt som hører med.

Aldri et notat uten Ronny: Folk i Kristiansandsområdet som har tilgang på radio (det er ganske mange etterhvert), anbefales å skru seg inn på Radio Ung, FM 106,9 på mandager mellom 20.00 og 21.00. Da kan du høre Hele Norges Ronny Haugeland spille plater og prate tøv i sitt "Ikveld Show". Tøvet hans kan være riktig så morsomt og platene er nesten alltid bra (ofte er de mine). Et godt alternativ til onani på trege mandagskvelder.

tirsdag 15. september 1998

I helga var jeg på tegneseriefestival i Bergen. Det var omtrent som forventet - dyrt, slitsomt, morsomt. I grove trekk gikk helga med til å henge rundt standen til Jippi forlag, gå på diverse overhead-baserte foredrag og drikke øl på Garage. (Ronny Haugeland og jeg sitter forresten igjen med det litt pussige inntrykket at Garage er det eneste utestedet i Bergen, siden ingen var villige til å vise noe annet. Ikke for det, Garage var jævlig ålreit.)

Jippi stilte mannsterkt med stand, diverse foredrag og de mest tegnekåte tegnerne. Et høydepunkt var feiringen av Finn William Bjølseths 25-årsdag (et alternativ til Hjemmets markering av 50 år med Donald Duck & Co). Jens K. Styve viste bilder og fortalte muntre anekdoter fra Finns oppvekst, mensErik Falk og Ronny etter beste evne supplerte med henholdsvis kam og kazoo.

Verdt å få med seg var også Jippi Kalas på Garage på fredag. Tom Waits-kopistene Tom Tveits (et ti mann sterkt musikkorkester som teller blant andre Izipizi-makerne Sven Tveit og Jarle Grinde) gjorde en overbevisende skramleopptreden. Jippi-vennene Lost at Last spilte feiende flott glad-metall, og jeg høstet anerkjennelse for min opptreden som "full mann i dress".

Ellers prøver man jo så godt man kan å være litt sosial og menge seg med interessante mennesker. Inntrykket er at seriefolk generelt er hyggelige, og slett ikke så nerdete som man kanskje kunne frykte. Et lite forbehold må riktignok tas for seriesamlerne. Der er det mye rart. På Ernie-arrangementet satt jeg lamslått av frykt og så flokker av voksne menn klore ut øynene på små barn for å legge de fettede fingrene sine på festivalutgaven av bladet. Rystende. Bud Grace skuffet dog ikke. Morsomme serier, morsom mann.

Jevnt over var Raptus 98 et overmåte vellykket arrangement, og etter alt å dømme en suksess på alle måter. Forutsatt at mine verste antagelser (at tegneserier er Djevelens medium og at å lese dem betyr evig fortapelse) ikke viser seg å være riktige, kommer jeg tilbake til neste år. Kanskje tilogmed i dress.

fredag 7. august 1998

Nå, hva synes du om de nyoverhalte websidene mine? Jeg kan bare beklage at det har tatt så lang tid å få dem opp og ut, men jeg håper ihvertfall at de lever opp til de skyhøye forventningene som utvilsomt har bygd seg opp.

En interessant ting som skjedde mens sidene lå mer eller mindre brakk, var at besøkstallet tok seg dramatisk opp! Enkelte dager kunne det være så mange som 150 tullinger innom - mange fra helt obskure deler av planeten. Jeg har en mistanke om at forklaringen ligger i tittelen på den midlertidige siden - "Teenage Nympho Cop-Killing Playboy-Bunnies on Drugs" (hvis jeg husker riktig). Men plager det meg at store deler av gjestene mine sannsynligvis betjener tastaturet med en hånd? Nix.

I tillegg til en ren layout-overhaling, er de viktigste nyhetene på sidene som følger:
  • Jeg har laget en serie spesielt for nettet. Sidene mine har helt siden begynnelsen vært ganske fattige på tegninger, serier, fargerik grafikk og annet fancy dilldall som folk forventer å finne på en moderne webside. Serien som forhåpentligvis kan bøte litt på dette, har den fengende tittelen "Fon" ("Fone" i den engelske versjonen) og presenteres i åtte skjermtilpassede striper. Det er en sedvanlig slem liten historie, garantert fri for konvensjonell moral og logikk. Håper den faller i smak!
  • Jeg har også lagt ut en ny tegning av de framtidige trygdemisbrukerne Jesper og Jonathan (kjent fra Forresten). Originalen til denne kan bli din hvis du begynner å abonnere på bladene fra Jippi forlag. Også de andre Jippi-tegnere har donert eksklusive arbeider til det gode formål. Mer abonnementsinfo på Jippi-sidene.
  • Jeg har laget en engelsk variant av siden. Omtrent en fjerdedel av de som slumper innom er fra Utlandet (mest fra USA) og jeg greide ikke lenger å leve med tanken på alle de skuffede amerikanerne på jakt etter nytt fra norske undergrunn, som ikke kunne finne ett forståelig ord på sidene! Stoffet på disse sidene er stort sett det samme som på de norske, men for eksempel den engelske biografi-siden, kan være verdt en kikk.
  • To nye intervjuer med Ronny Haugeland og meg fra Fædrelansvennen17. april og 10. juni. Egentlig har vi holdt en urimelig høy medieprofil i forhold til hva vi har hatt å komme med av nyheter. (Ronny har forresten feiende flotte, nye websider, han også! Dessuten er de gamle sidene hans bygget om til å bli nettets første Erik Diesen-land!) Gode, gamle Fæ-vennen hadde dessuten en hyggelig omtale av Forresten 5 som jeg også har tatt med.
  • Jeg skrev noen notater 10. mai, som ikke har blitt lagt ut før nå. (Gamle nyheter er også nyheter!) En fin og oversiktlig liste over gamle notater har også kommet til.
  • Link-siden har fått noen flere musikk-linker. Men jeg leter stadig etter gode (dvs. oppdaterte) sider om Tindersticks og The Jayhawks. Kan noen hjelpe meg?
  • Velkomstsiden er ny. Men den har du selvsagt sett allerede?
Se deg litt rundt, og legg gjerne igjen en liten hilsen i gjesteboka.

Annet nytt? Tja, et nytt nummer av Forresten er ute og som vanlig er det det beste til nå. Obligatorisk lesning for alle som besøker disse sidene. En av verdens mest sporadiske publikasjoner, Fidus, har også nytt nummer ute. Selvsagt vel verdt å få med seg, det også.

Ellers har jeg tatt meg tid til å lage en ny serie, relatert til Quart-festivalen og trykket i studentavisa Sørvisa. Den blir sannsynligvis det neste jeg legger ut på galleri-sidene.

søndag 10. mai 1998

Hupp! Hupp! Hupp!

Jada, noen spontane gledesutbrudd er på sin plass når årets desidert viktigste serieutgivelse endelig er her. Serinord heter boka (200 sider i hardcover!), og inneholder serier av 60 nordiske serieskapere (med en liten overvekt av nordmenn). Utvalget, som er ved Waldemar Hepstein, er utrolig fett og variert. Jeg har sagt det før - og Bladkompaniet sier det samme i markedsføringen sin - norske og nordiske serier er inne i en gullalder akkurat nå. Og denne utgivelsen dokumenterer det på en utmerket måte.

Og for meg er det selvsagt intet mindre enn stor stas å komme på trykk sammen med forbilder som Charlie ChristensenMax AnderssonChristopher Nielsen og Mårdøn Smet. (Mitt bidrag er "Den nakne mannen", som med dette faktisk har vært på trykk tre ganger. Pluss at den gikk som faksimile iFædrelandsvennen. Min største suksess-historie hittil!) Stor takk til Bladkompaniet og "Onkel" Waldemar!

Måtte denne boka få sin naturlige plass mellom Snorre og Danielle Steel i alle landets bokhyller!

Bladkompaniet er forøvrig det eneste store serieforlaget som synes å ta tegneserier på alvor. Mens andre nøyer seg med å drøvtygge på åreforkalkede serier som Billy og Fantomet og all mulig Disney-dritt, kan Bladkompaniet finne på å trykke høyst oppegående ting som David Lapham's Stray Bullets. Det har aldri vært meningen å drive reklame for multinasjonale pengeutpugere og såntnoe på disse sidene, men jeg synes det er viktig å nevne akkurat dette. Tegneserien som massemedium er iferd med å bli marginalisert, hvilket ikke nødvendigvis er noen uting, men skal den i det hele tatt overleve må noen faktisk være villig til å satse litt.

Én ting til om Serinord-boka: Min mye omtalte venn og kollega Ronny Haugeland er selvsagt også med. Serien hans heter "Guttetur til syden", og har en nesten beklemmende likhet med en tur vi begge var med på sist høst. Ihvertfall - den øldrikkende fyren lengst til venstre skal liksom være meg, men det vil jeg bare ha sagt at magen min er ikke så svær og ekkel og lafsete som det der!! Ihvertfall ikke ennå. Jeg har satt advokatene mine på saken.

Til siste må jeg få med at et nytt nummer av et av mine favorittblader også er ute i disse dager - Mjau Mjau nr. 2 av Jason! Tonen er littegrann lysere enn forrige gang, men her er det selvsagt også nok av snadder for oss melankoli-masochister. Ting som koblingen mellom X-files og Pompel & Pilt nærmer seg det geniale.

torsdag 26. mars 1998

Hvor mye jobb er det egentlig å lage en tegneserie? Og hvor lang tid tar det å lage en side?

En side om dagen er en nødvendighet hvis man skal overleve som serietegner, heter det. Siden sist jeg skrev på denne siden har jeg laget en serie som heter "Livet slutter ved 26". Den er på en side, og tok nøyaktig fjorten dager å lage. Jeg er glad jeg ikke prøver jeg å leve av dette.

Jeg har tidligere fleipet med at jeg er Norges tregeste serieskaper. Men det er ikke bare fordi jeg jobber tregt at det tar meg såpass lang tid å lage en side. Den viktigste grunnen er at jeg har en fulltids jobb ved siden av. Den tar selvsagt mye av min oppmerksomhet og energi. Det blir ikke mange ettermiddagstimer igjen når man er ferdig med dagens dont (som det heter). Særlig ikke når man også skal prøve å opprettholde et minimum av sosialt liv ved siden av. Hvis man sier at det blir en to-tre ettermiddager i uka, hver med mellom en og tre timers effektiv arbeidstid, så tror jeg ikke det er så langt unna sannheten. Med andre ord, tror jeg ikke at denne nye ensideren min egentlig har tatt så veldig mye mer enn en arbeidsdag å lage.

I tillegg til effektiv arbeidstid kommer også det tankearbeidet som ligger bak. Ideer har det med å komme på de utroligste tidspunkter og steder. Til meg kommer de gjerne når jeg skal prøve å sove eller se en film, eller når jeg sitter på do. "Livet slutter ved 26" kom til meg da jeg sto i dusjen en mandagskveld. Jeg kom til å tenke på en samtale jeg hadde hatt med en kompis som heter Askild, like før stengetid på stampuben Javel samme lørdag. En ikke utypisk klokka-halv-tre-på-lørdagsnatta type samtale.

Da jeg sto i dusjen den mandagen, slo det meg at den samtalen kanskje hadde noe ved seg som andre også kunne kjenne seg igjen i, ihvertfall folk på samme alder. En slags livstrøtthet som synes å inntreffe midt i tjueårene. Følelsen av å ha sett og gjort det meste. Bullshit, sannsynligvis, men en reell følelse likefullt.

Ferdigdusjet satte jeg meg ned og skisset ut hele greia. Det krevde ikke særlige anstrengelser i akkurat dette tilfellet. Serien, slik den er blitt, er temmelig lik skissene. (Forresten tok jeg meg noen friheter i forhold til de faktiske hendelsene. Bente, en venninne og arbeidskollega, ble skrevet ut til fordel for en krigsseiler som absolutt ikke var tilstede. Dessuten er replikkene veldig satt på spissen og langt ifra ordrette.) Resten av jobben tok altså fjorten dager.

Forøvrig vil jeg bare ha nevnt at det jeg forteller på en av mine seriesider, gjerne kan tilsvare hva en annen serietegner bruker to-tre sider på. Mine sider har ofte tolv-femten ruter. Andre nøyer seg med seks-ni ruter. Eller mindre.

"Livet slutter ved 26" har jeg sendt til Forresten-redaksjonen, og venter i skrivende øyeblikk på tilbakemeldig.

onsdag 18. februar 1998

Så var det denne Oslo-ekskursjonen jeg lovte å fortelle om...

Sist torsdag satte Ronny Haugeland og undertegnede oss i faderens Volvo med kurs for hovedstaden. Formålet var å møte de andre Jippi-menneskene, folk vi har hatt kontakt med i flere år, men har hatt liten anledning til å tilbringe tid sammen med. Underveis hadde vi forhåpninger om å drikke uforholdsmessig store mengder alkohol og kanskje spotte noen kjendiser. Du vet, slike ting bønder pleier å gjøre når de er i byen.

Påskuddet for å gjøre dette akkurat nå, var å feire den parallelle utgivelsen av Jens K. StyveFinnfinnfinn nr. 2 og CDen/tegneserien "Familien Ost" med Lyd.

Torsdag 12., godt utpå kvelden, ankom vi Last Train, hvor vi ble mottatt av de øldrikkende Jippi-representantene Jens K. Styve, Erik FalkEivor Vindenes og Trond Ivar Hansen. Instant bonding fulgte, og en av helgas tilbakevendende sysler ble introdusert: Tegneserie-jammen. På baksiden av gratis-postkort og annet papirrask produserte vi de første av en uendelig rekke mer eller mindre uleselige serier (se eks.). Da spørsmålet om sengeplass utpå natta ble påtrengende, trakk Erik og Jens lodd om å ha Ronny eller meg som gjest. Jens vant (meg).

Fredag var dagen for lansering. Ronny ble med Lyd opp til NRK for å intervjues av Petre, og spottet hele seks kjendiser på veien. Store deler av dagen ble ellers tilbragt på Tronsmo, hvor Jens og Lyd signerte og ble intervjuet. Tegner-celebriteter som JasonTore S. OlsenRune BorvikRobert Sørensen m.fl. kunne observeres luskende blant bladstablene. Jeg rakk også å blåse en 5-600 kroner på tegneserier (BaggeClowesCrumbChester Brown...).

Lyd er forresten identisk med Egil HegerbergAslag Guttormsgaard ogLars Lønning, hyggelige gutter med bakgrunn i bl.a. GartnerlosjenBare Egil Band og Hurra Torpedo. Men selv om vi her snakker blaserte rockestjerner, kunne jeg ikke observere så mye som et kokain-fnugg, og den eneste groupien var Ronny. CDen og rockeoperaen "Familien Ost" lanseres med luksuriøs tegneserieinnpakning signert et samlet Jippi-korps... med et påtakelig unntak i undertegnede.

Kvelden forløp i rasende tempo med vorspiel hos Jens og på Mir (baren, ikke romstasjonen), og påfølgende Lyd-konsert på Mars (utestedet, ikke planeten). Etter dette begynner ting å bli litt uklare, men jeg erindrer en flaske whisky på morrakvisten og Eivors omfattende samling vinylplater.

Lørdag formiddag var ubarmhjertig bakrus og frokost på en eller annen kunstnersoper-café. Jeg fikk ellers endelig fatt i Nick Cave-biografien "Bad Seed", og deltok i et usedvanlig fnisete slag "Kokkelimonke" med noen andre forfyllede serieskapere. Kvelden tilbragte jeg hos mine gode venner Christoffer og Ingunn, som bød på hjemmelaget poesi og vin. Deres andre besøkende, Roger, kunne forøvrig opplyse om at jeg er stor i Lakselv.

Søndag kom jeg til meg selv på en bitteliten madrass på et barneværelse, før det var tid for redaksjonsmøte for neste Forresten. Det var få som hadde håndfaste tegneserier å legge fram, men viljen til å overgå seg selv er helt klart tilstede.

Så var det takk og farvel for min og Ronnys del. Og selv om vareopptellingen viste at jeg manglet ei klokke og Ronny ei lommebok, kunne vi ikke annet enn å være enige om at det hadde vært en fin tur. Det "faglige" utbyttet er diskutabelt, men det er uansett inspirerende å møte de man oppfatter som sine åndsfrender.

PS! Nytt TEGN! Ute! Nuh! Intervju! Med Ronny! Og meg! Kjøpkjøpkjøøøøøp! (Eller ganske enkelt klikk her for å lese intervjuet gratis.)

PPS! Lyst til å se et bilde av broren min, Thomas, sammen med Bud Grace? (Thomas til venstre, Bødd er nr. to.)


PPPS! Interessert i sære tegneserier, bondagebøker og Charles Manson? Her har du et surfetips: Det hippe, amerikanske serieforlaget Fantagraphics har en ganske kul katalog som du kan få tilsendt gratis ved å trykke her.

onsdag 4. februar 1998

Det går tregt om dagen. Det blir mye vegetering i TV-stolen og altfor lite seriemakeri.

Men når jeg først setter streker ned på papir, skjer det interessante ting. De trillrunde hodene og kuleøynene er erstattet med mer kantete former, en litt mer realistisk strek. Mer Daniel Clowes enn Tex Avery, hvis du skjønner hva jeg mener. Vi får se hvordan dette slår ut når jeg setter meg ned med en ny serie igjen.

Jeg har faktisk skrevet litt på et nytt manus også, og det går i en litt annen retning enn det jeg har drevet med de siste årene. Litt lengre. Litt mer ambisiøs. Et par hakk nærmere den gode, gamle, pretensiøse stilen fra Fantazine-dagene, kanskje. Om det blir noe av eller ikke, får tiden vise. Jeg har ihvertfall tenkt å skrive det ned og vise til noen folk, så får jeg se om de synes det er verdt å bruke tid på.

Ellers: Neste uke bærer det forhåpentligvis til Oslo for Ronny Haugeland og meg. Der skal Jippi-gutta arrangere sleppe-fest for Finnfinnfinn nr. 2 (fredag 13. på Mars i Storgata). Forutsatt at dette går i box, så kommer det fyldig rapport her innen kort tid. Watch this space, etc.

torsdag 1. januar 1998

En ekstra slem bakrus har satt sitt klamme preg på året så langt, men idet det begynner å nærme seg midnatt, føler jeg en snikende trang til å gjøre opp status for fjoråret. Derfor: Noen lister.

Tegneserier
Vel, når det gjelder akkurat tegneserier, som strengt tatt er det mest relevante her, så fikk jeg ikke til å lage noen ordentlig liste. Mest fordi jeg ikke leste så altfor mange serier i året som gikk. Tilgangen på interessante ting er så som så for oss som er bosatt i periferien, og jeg er ikke blant de som leser tegneserier bare fordi det er tegneserier.
Dog - visse ting har selvsagt gjort inntrykk. Det har gått mye i norske serier, hvilket ikke er noen dårlig ting ettersom 1997 var et godt år for det hjemmeavlede. JasonMjau Mjau er det første høydepunktet jeg kommer på. Christopher Nielsen holder koken, og selv om Weltschmertz har vært ujevnt, så er det aldri mindre enn lesverdig. Dessuten var To trøtte typer julespessial dritmorsomt. Finnfinnfinn av Jens K. Styve bør også nevnes for inspirerende fortellerglede. Beste antologi var uten tvil Forresten nr. 4.
Av utenlandske serier, har jeg blant annet hatt glede av Garth Ennis og Steve Dillons barske Preacher, og Alan Moore og Eddie Campbells monumentale From Hell, som endelig ble sluttført. Spennende var også Dave McKeanCages, men der har jeg desverre ikke fått tak i alle nummerne enda. 1997 var også året da jeg omsider fikk lest større porsjoner av Peter BaggeHate i sammenheng.
Mål for 1998, er å få lest mer av folk som Max Andersson, Adrian TomineDaniel ClowesJeff Smith og Jim Woodring.
 Så noen ordentlige lister. Ikke ta rekkefølgen altfor høytidelig. Det har ikke jeg gjort.

Musikk

Bob Dylan: Time Out of Mind
The Jayhawks: Sound of Lies
Tindersticks: Curtains
Radiohead: OK Computer
Nick Cave and the Bad Seeds: The Boatman's Call
Film
LA Confidential
Lost Highway
Face/Off
Pusher
Budbringeren
(Med forbehold om at jeg ikke har sett "Riget 2" og "Sling Blade" enda.)
Annet lesestoff
Mojo
Beat (R.I.P.)
Q
Dagbladet
Aftenposten
Andre lyspunkter
Guttetur til Syden
Alkohol og sigaretter
Utgivelsen av "Et rop om hjelp"
Medgjørlige jenter
Ny jobb
"Herreavdelingen" på P3 mellom 10.00 og 12.00
At jeg fikk lagd flere seriesider enn i '96
Svarte hull
At jeg fikk lagd altfor få seriesider
At "Et rop om hjelp" ikke får mer oppmerksomhet
Altfor, altfor få medgjørlige jenter