søndag 26. november 2000

Nok en helgrå novembersøndag gir om ikke annet muligheten til å få oppdatert disse sidene. Jeg vet det ser ut som om jeg har ligget på latsiden en stund - faktisk i hele år, men faktum er at jeg har jobbet jevnt og trutt i hele høst, først og fremst med det som i løpet av neste år skal bli soloheftet Negativ.

Den mye hypede "Serien om Roger" er nå 95% ferdigtegnet i blyant. Desverre greide jeg ikke å komme over 20 siders-merket, men 19 sider er uansett en soleklar personlig rekord.

Under ser du side 2 i sin nåværende versjon. Hvis du har lite å gjøre, kan du jo sammenligne med skissen som du finner ved å klikke her. Egentlig har det ikke skjedd så mye med denne siden på veien til rentegning - figurene har funnet sin endelige form, dialogen er finjustert litt og alt er blitt renere og penere. Andre sider og scener er blitt helt omskrevet i løpet av prosessen.

Måken som har dukket opp i den siste ruten er forresten bare ment som et vagt frampek mot noe som skjer mot slutten av historien.


Med 19 sider mer eller mindre i boks, har jeg omtrent et halvt solohefte. Det betyr at jeg må komme opp med en, tja, 15-20 sider til. Selv om jeg har en del ideer om hva jeg har lyst til å gjøre, har jeg ikke egentlig noen ferdige historier ennå. Og det føles ærlig talt litt skummelt. Tenk om det er nå jeg går tom? Tenk om jeg har tatt meg vann over hodet? Akk o ve! Kunstnerens kvaler!

Vel, vel. Hvis jeg nå ikke skulle gå til grunne i kunstnerisk selvmedlidenhet, har jeg tenkt å la noen av figurene fra "Serien om Roger" gå igjen også i de andre historiene. Tanken er å gi bladet en helhetsfølelse. Jeg har også lyst til å ha med publikumsfavorittene Jesper og Jonathan og Elvis-imitatoren fra Forresten 8. Vi får se hva det blir til.

Litt annet har jo også skjedd i løpet av høsten...

Tronsmo Comix, støttebladet for Tronsmo bokhandel, ble sluppet for en måned eller to siden. Det anbefales ikke bare fordi inntektene går til å holde liv i Norges beste tegneseriebutikk, men også fordi mange flinke folk har lagt seg i selen for å lage noe skikkelig. Mitt bidrag er Jesper og Jonathan-eposet "En perfekt dag".

CD'en "Prima norsk", som jeg har tegnet coveret til, ble gitt ut i slutten av oktober til behørige ovasjoner fra kritikerne (bl.a. med femmere på terningen i både Dagbladet og Aftenposten). Utfyllende informasjon får du hos Beatservice.

Forresten 10 har deadline nå til uka og kan følgelig ventes i butikkene litt før jula kicker inn. For første gang er det uten seriebidrag fra meg, men det blir sikkert dritbra for det. Jeg står for layouten på omslagssidene og annonsen for Los Lobos, en rock'n'roll-sjappe på Grünerløkka.

Til slutt kan jeg jo lekke en aldri så liten nyhet: Coverstjernene fra Forresten, den uforlignelige kjerneFamilien Ost, vil få sitt andre, egne blad i løpet av våren 2001. Jeg har allerede skissene klar til en 6 siders historie skrevet av LYD-gutta. Følg med på Jippi Forlags sider for løpende oppdateringer.

fredag 15. september 2000

Raptus. Bergen. Overstått. Vellykket. Her er min rapport fra helga som var.

Jippi Forlag er som en stor familie - en glad gjeng som holder sammen og gjerne bor tett på hverandre på tur. Jeg må likevel innrømme at jeg ble litt skeptisk da det viste seg at jeg skulle dele dobbeltseng med økonomisjef Per Jørgen hele langhelga. Men, men. Vi var tross alt seks mann på rommet - Erik, John Arne, Ronny, Per, Ingemar og jeg - og alle var innstilt på å gjøre de nødvendige oppofrelser og forsakelser for Jippis gode sak. Min løsning på dobbeltsengproblematikken var å drikke meg i søvn hver kveld, Pers var å holde seg klin edru. Og da gikk det finfint.

Ingemar er forresten Ingemar Bengtsson, redaktør for det svenske alternativforlaget Optimal, som gir ut mange interessante serier.

Selvsagt er det mye blest og ståhei rundt aldrende Billy-skapere og danske Donald-tegnere på Raptus, men er man litt sær og vrang går det også fint an å ignorere de mest folkelige innslagene. Hyggelig er det å kunne konstatere at stadig flere utgivere av norske serier er representert på festivalen.

Jippi hadde med seg Evig ung nr. 4, hvor Tor Ærlig gir oss en ganske sneisen kriminalhistorie med antihelten Preben Mathias i en av rollene. I tillegg ble den lekre boka Schhh!, som samler serier fra de siste nummerne av Jasons Mjau Mjau lansert. Helt klart et hett julegavetips.

No Comprendo ser også ut til å gå inn i en mer aktiv periode. På Raptus lanserte de Lars Fiskes andre album om poeten Matje, "Ismen", og fortalte også om nært forestående utgivelse av nytt Steffen Kverneland-album og en samlebok med Christopher Nielsen. Dessuten kommer jo "To trøtte typer" som tegnefilmserie på NRK i høst.

Kick Ass Comics serverte Grandiosa-kanapeer til sultende seriefans og tegnere i bakrus, i tillegg til at de presenterte nytt nummer av Ghasp. Geir Moen er en av de råeste tegnerne som har dukket opp på lenge, men det mangler fremdeles en del på manus-siden. Jeg ser at det er flere nye forfattere med i neste nummer og det skal bli spennende å se hvordan det utvikler seg.

Pokus-gutta var litt bitre på trykkeriet sitt som ikke hadde greid å levere Pokus nr. 5 i tide til festivalen, men jeg fikk ihvertfall rasket med meg de utgivelsene jeg ikke hadde fra før. En av de beste tingene med Pokus, spør du meg, er at de ikke viker unna for å være både seriøse og ambisiøse. Det er nok av annenrangs humor- og stripeserier i Norge som det er. Øyvind Lauvdahls lange, filosofiske Fragmenter er et godt eksempel på at det går an å lage interessante serier med et helt annet utgangspunkt.

Men selvsagt er det det sosiale som teller på Raptus. Et høydepunkt i så måte er det tradisjonelle Jippi Kalas på fredag. I år stilte Tor Ærlig og Sofagruppen, The Loch Ness Mouse og Lacklustre som musikalske innslag. Som oppvarming for disse popstjernene stilte Juling, et solid lag serieskapere fra Jippi - Ronny Haugeland på kazoo, Erik Falk på kam, Jens K. Styve på sag og Trond Ivar Hansen på en beholder som muligens har vært brukt til oppbevaring av urinprøver. Etter intensiv øving med tilhørende tømming av minibar og krangling om bandnavn - entret de scenen på Garage med en versjon av Johnny Cash's udødelige "Ring of Fire". Svingte gjorde det jo, men instrumenteringen betydde at noe av trøkket uteble. Juling er ihvertfall det eneste bandet jeg har hørt som er blitt overdøvet av røykmaskinen.

Undertegnede er ikke like ivrig som visse andre etter å gå til scenen, men for å få ta litt del i rock and roll-livet påtok jeg meg jobben som manager. Ta kontakt for booking. Ellers synes jeg å huske at jeg ansatte en ung bergenspike som koreograf for bandet utpå kvelden.

Lørdagen og festivalmiddagen fikk en ekstra spiss da en eller annenfant ut at Jason er nominert til to Ignatz-priser. John er ikke typen som løper rundt og veiver med armer og bein bare fordi han er nominert til to prestisjetunge, amerikanske priser sammen med størrelser som Alan Moore og Chris Ware, men dette er virkelig noe av en norsk tegneseriebegivenhet. Alle involverte i Jippi har jo lenge vært klar over at seriene til Jason holder høy internasjonal klasse og nå ser det ut til at det virkelig kan løsne ellers også. Det er bare å gratulere!

Til tross for at Steffen Kverneland fant grunn til å stille spørsmålstegn ved min seksuelle orientering, er jeg enig med alle i at det var en usedvanlig fin festival. (Dessuten sa Lars Fiske at det er et uttrykk for et eller annet positivt når Steffen kaller folk for homo, så da er vel det også greit.)

Til slutt tar jeg med at jeg stadig jobber med "Serien om Roger" og at jeg stadig håper å ha solohefte å briske meg med når jeg kommer til Bergen neste år. I skrivende stund har jeg ca. 10 sider ferdigtegnet i blyant, men skriver stadig om, legger til og trekker fra.

---

Én ting til: I disse dager bidrar jeg med en kjapp Jesper og Jonathan-serie til et blad som i beste "Sammen for livet"-ånd settes sammen av norske serieskapere til inntekt for Tronsmo bokhandel i Oslo.

Tronsmo er utvilsomt Norges viktigste og beste tegneseriebutikk og har hatt mye å si for spredningen av norske og utenlands ke kvalitetsserier siste par tiårene. Selv er jeg aldri i Oslo uten å legge igjen en masse penger i den gamle kommunistsjappa. Nå sliter de med økonomien og Jippi har tatt initiativet til en utgivelse som skal gi litt ekstra penger i kassa. I tillegg til at en bunke Jippi-tegnere bidrar, kommer det også stoff fra folk som Knut Nærum og Tom Ostad. Flere sterke navn vil bli føyd til lista opp mot deadline og bladet vil være ute i løpet av et par uker. Å avslutte med å si at investering er obligatorisk for alle som leser denne spalten, er selvsagt helt overflødig.

søndag 23. juli 2000

Det spørsmålet jeg oftest får når jeg snakker med leserne, er "Når kommer soloheftet ditt?". Av en eller annen grunn, tar de det for gitt at jeg før eller siden kommer til å lage et. Selv har jeg slett ikke vært så sikker. Faktisk har jeg ikke tenkt særlig seriøst på det før i det siste, men nå har jeg til gjengjeld problemer med å få ideen ut av hodet. Så da er det vel en reell mulighet for at noe kan skje.

Disse nye tvangstankene fikk jeg da jeg før ferien tegnet ut ganske grundige skisser til en 20 sider lang historie som heter "Serien om Roger". Det er en serie som ikke bare er den lengste jeg har laget, men hvor jeg også har hevet ambisjonsnivået et par hakk hva innholdet angår.

Når den en gang kommer ut, vil jeg sikkert få spørsmål om hvor stor grad av selvbiografi den har. Bare for å komme i forkjøpet og unngå ubehagelige spekulasjoner rundt mitt eget privatliv, kan jeg si så mye som at historien har selvbiografiske trekk. Roger går, som meg, på jobb hver dag, mens han på fritida etter beste evne prøver å realisere sine kreative prosjekter. Han skriver på en roman, men må samtidig forholde seg til mer eller mindre utilregnelige venner, naboer og eks-kjærester. Ingenting av dette er tatt rett ut fra mitt eget liv. Noen av elementene i serien erinspirert av ting jeg selv har opplevd (påtrengende damer, måken som kræsjer i vinduet, naboen som lager et helvetes leven mitt på natta). Noen av elementene er helt og fullstendig oppdiktete (kjæledyrene som forsvinner eller omkommer på tragisk vis, kompisen som låner penger). Noen av elementene vil jeg rett og slett ikke ha på meg å ha hentet fra det virkelige liv (den litt gufne onani-scenen).

Det samme gjelder karakterene i historien: Ingen av dem er portretter av noen jeg kjenner, men noen av dem er inspirert av virkelige personer.

Så det så.


Hvis det nå altså blir solohefte, vil "Serien om Roger" utgjøre hovedhistorien. I tillegg må jeg komme opp med ihvertfall et par kortere historier. Dessuten må Jippi si seg villige til å utgi skiten og det ville selvsagt være et pluss om Kulturrådet er villige til å spytte inn noen dollars. Uansett tror jeg ikke det kan bli snakk om noen utgivelse før i 2001.

Forrøvrig vil jeg at bladet skal hete Negativ.

Jeg kommer selvsagt til å holde Gud og hvermann oppdatert gjennom denne spalten.

Sånn apropos ingenting: Det var sikkert noen som fikk med seg tegneserien som min gode venn Ronny Haugeland hadde i Fædrelandsvennens Quart-bilag tidligere i sommer. For de som ikke skjønte det, kan jeg jo opplyse om at serien ga en ganske virkelighetsnær skildring av hvordan Quartfestivalen bruker å fortone seg for Ronny, Rune og meg (jeg var han fyren som sto litt i bakgrunnen og røyket i alle stripene).

Tilslutt kan jeg jo også ta med at den lille annonsen jeg lagde for Beatservice Records på baksiden av forrige Forresten, har falt i smak hos ildsjelene der oppe i Tromsø. Tegningen finnes nå både som åpningsbilde på websiden deres og som motiv på sommerens hippeste t-skjorte. Dessuten vil den bli brukt på coveret til house-samleplata "Prima Norsk" som kommer til høsten. Kult, ikke sant?

fredag 14. april 2000

Her har det vært stille lenge nå. Ingen er mer klar over det enn meg. Denne vinteren har vært av det lite produktive slaget, men nå som våren så smått begynner å feste grepet om Kristiansand, er det håp om litt mer aktivitetet på tegneseriefronten. Jeg håper ihvertfall det.

Først og fremst har jeg nylig fullført tre sider Jesper og Jonathan til Forresten 9. Serien heter "Ond ungdom" og er selvsagt oppkalt etter den gamle Raga-låta. Vrien denne gangen er at J. og J. oppleves gjennom blikket og tankegangen til en surpomp som sitter på bussetet bak de nevnte gutta. Skulle ikke forundre meg om surpompen tenker akkurat det samme som jeg ville gjort i den samme situasjonen. (Hvilket altså gjør meg til en surpomp.)

Forresten 9 skal være i butikkene og postkassene like over påske. Forhåndsryktene tyder på et sterkt nummer som burde kunne rette opp den ikke altfor entusiastiske mottakelsen som nummer 8 fikk. Flere av de gamle kanonene er ihvertfall tilbake igjen.

Ellers bør alle få med seg det nye nummeret av TEGN som kommer i løpet av våren. Der har den gamle grinebiteren Karl Bjølseth skrevet en inngående case study av den (helt sikkert) fascinerende prosessen bak tilblivelsen av "Jesper og Jonathan tar seg en fest" i Forresten 7.

Selv om store deler av vintermånedene har gått med til å kultivere hårvekst i ansiktet, har jeg selvsagt også brukt litt tid på andre serieprosjekter. Blant annet har jeg jobbet med en laaaaaang Jesper og Jonathan-historie. Om denne noen gang blir sluttført gjenstår å se.

Tidligere har jeg snakket litt om et stort prosjekt i regi av Tore Strand Olsen, som Ronny Haugeland og jeg er involvert i. Serien heter Hund og katt, og handler om paret Anne Katt og Tom Hund, pluss et utall forunderlige funny animals som utgjør deres omgangskrets. Foreløpig har vi klar en sju sider lang historie (som dog ikke er ferdig tegnet). Ronny og jeg har utviklet figurene sammen, løselig basert på hans serie Territoriet. Plottet har vi jobbet fram sammen, med god redaktørhjelp av Tore. Tilslutt har jeg skrevet, Ronny tegnet og jeg håndtekstet.

Dette prosjektet, som serien vår er en liten del av, involverer en lang rekke av de sterkeste navnene i tegneserie-Norge, så det er selvsagt stor stas for Ronny og meg å få være med. I motsetning til alt vi har drevet med før, er ikke dette undergrunnsstoff, men helt klart kommersielt rettet. Se hva som skjer, sier nå jeg!

mandag 10. januar 2000

Lenge etter at alle andre har sopt opp mandarinskallene, demontert ribbeveggen og snublet med brennevinsånde og brannsår inn i et nytt årtusen, skal jeg endelig oppsummere mitt kulturelle 1999. Tradisjoner har mest for seg når de blir fulgt, og dette er tross alt tredje gang jeg lager en slik liste (se: 1997 og1998).

Denne gangen har jeg ikke tatt hensyn til om kategoriene inneholder tre, fem eller sju navn. Kun det aller beste blir nevnt. Den innbyrdes rekkefølgen bør heller ikke tillegges nevneverdig betydning.

Tegneserier
Vent litt... av Jason (i Mjau Mjau 3 og 4)
Utgiverne liker å slå om seg med ordet "sosialsurrealisme" når de skal beskrive seriene til Jason. Herved kan det avsløres at undertegnede er den sannsynlige opphavsmannen til dette uttrykket. Allerede i Fanzine TEGN nr. 5/94 beskriver jeg i en artikkel Opus som "overstadig sosialsurrealisme". Forøvrig vil det være ubegripelig hvis ikke Jason stikker av med årets Sproing-pris for sin fine og såre barndomsskildring.

Acme Novelty Library av Chris Ware
Om mulig enda sårere. I tillegg er Ware dypt original og teknisk utrolig gjennomført.

Preacher av Garth Ennis og Steve Dillon
Råskap, bannskap og faenskap i langt større porsjoner enn strengt tatt nødvendig. Glitrende underholdning for lettpåvirkelige sjeler.

Musikk
Madrugada: Industrial Silence
Seig, melankolsk rock. Akkurat slik vi liker det. Hvis jeg hadde brukt tiden på gutterommet til å lære meg å spille gitar istedenfor å tegne, ville jeg spilt i Madrugada i dag.

Beck: Midnite Vultures
Alt med Beck er bra.

Diverse artister: Return of the Grievous Angel - A Tribute to Gram Parsons
For deg som ikke har sykelige fordommer mot steelgitarer og cowboyhatter (og slike fordommer er sykelige), burde Gram Parsons være blant heltene. At Gram er god smak bevises ved artistene som hyller ham her - Beck, Elvis Costello, Emmylou Harris, Whiskytown osv.

Tom Waits: Mule Variations
Alt med Tom er også bra.

Filmer
The Matrix
Jeg liker filmer som er basert på gode ideer. Det er faktisk ikke så mange som er det. Kombinert med teknisk briljanse blir det selvsagt uslåelig.

Fucking Åmål
Høy gjenkjennelsesfaktor til tross for at jeg hverken har vært tenåringsjente eller lesbisk. En film med hjertet på rett sted.

The Blair Witch Project
Levde opp til hypen i motsetning til f.eks. Star Wars Episode I. Denne var faktisk ordentlig skummel.

Affliction
En voksen film av den typen de egentlig ikke lager i Hollywood lenger.

Happiness
En god komedie som det er helt umulig å le av. Til det er den altfor guffen og vond. Det eneste jeg kan komme på som ligner, er seriene til Daniel Clowes.

Bøker
Professor Andersens natt av Dag Solstad
Av en eller annen grunn, sannsynligvis at jeg begynner å bli gammel og kjip, så bryr jeg meg ikke så mye om rene fantasier lenger. Jeg leser heller Solstad enn Stephen King, for å si det sånn. Faktisk er Solstad langt mer forstyrrende.

L av Erlend Loe
Morsomt, fint og klokt om min egen generasjon. For en gjeng med tafatte puslinger vi er! Velmenende og veloppdragne, for all del, men noen tafatte puslinger.

Kongen av København av Morten Jørgensen
Sex, øl og rock'n'roll. De tingene som til syvende og sist betyr noe.

Larmen og vreden - Guiden til de 100 nødvendige rockplatene av Torgrim Eggen og Sindre Kartvedt
Til og med jeg kan finne en håndfull faktiske feil. Og at f.eks. en Sisters of Mercy-plate er inkludert og ikke noe med Beach Boys, er selvfølgelig absurd. Men underholdende lesning er det åkkesom.

Øvrige kulturelle høydepunkter
Quart
Raptus
Foredraget til Ronny på Raptus
Konserter med Bob Hund, Kåre and the Cavemen og Madrugada på Vaskeriet
LYD på Garage
Ny Simpsons-episode hver dag

Kulturelt lavmål
Radioprogrammet vi lagde dagen etter Madrugada-konserten