Lenge etter at alle andre har sopt opp mandarinskallene, demontert ribbeveggen og snublet med brennevinsånde og brannsår inn i et nytt årtusen, skal jeg endelig oppsummere mitt kulturelle 1999. Tradisjoner har mest for seg når de blir fulgt, og dette er tross alt tredje gang jeg lager en slik liste (se: 1997 og1998).

Denne gangen har jeg ikke tatt hensyn til om kategoriene inneholder tre, fem eller sju navn. Kun det aller beste blir nevnt. Den innbyrdes rekkefølgen bør heller ikke tillegges nevneverdig betydning.

Tegneserier
Vent litt... av Jason (i Mjau Mjau 3 og 4)
Utgiverne liker å slå om seg med ordet "sosialsurrealisme" når de skal beskrive seriene til Jason. Herved kan det avsløres at undertegnede er den sannsynlige opphavsmannen til dette uttrykket. Allerede i Fanzine TEGN nr. 5/94 beskriver jeg i en artikkel Opus som "overstadig sosialsurrealisme". Forøvrig vil det være ubegripelig hvis ikke Jason stikker av med årets Sproing-pris for sin fine og såre barndomsskildring.

Acme Novelty Library av Chris Ware
Om mulig enda sårere. I tillegg er Ware dypt original og teknisk utrolig gjennomført.

Preacher av Garth Ennis og Steve Dillon
Råskap, bannskap og faenskap i langt større porsjoner enn strengt tatt nødvendig. Glitrende underholdning for lettpåvirkelige sjeler.

Musikk
Madrugada: Industrial Silence
Seig, melankolsk rock. Akkurat slik vi liker det. Hvis jeg hadde brukt tiden på gutterommet til å lære meg å spille gitar istedenfor å tegne, ville jeg spilt i Madrugada i dag.

Beck: Midnite Vultures
Alt med Beck er bra.

Diverse artister: Return of the Grievous Angel - A Tribute to Gram Parsons
For deg som ikke har sykelige fordommer mot steelgitarer og cowboyhatter (og slike fordommer er sykelige), burde Gram Parsons være blant heltene. At Gram er god smak bevises ved artistene som hyller ham her - Beck, Elvis Costello, Emmylou Harris, Whiskytown osv.

Tom Waits: Mule Variations
Alt med Tom er også bra.

Filmer
The Matrix
Jeg liker filmer som er basert på gode ideer. Det er faktisk ikke så mange som er det. Kombinert med teknisk briljanse blir det selvsagt uslåelig.

Fucking Åmål
Høy gjenkjennelsesfaktor til tross for at jeg hverken har vært tenåringsjente eller lesbisk. En film med hjertet på rett sted.

The Blair Witch Project
Levde opp til hypen i motsetning til f.eks. Star Wars Episode I. Denne var faktisk ordentlig skummel.

Affliction
En voksen film av den typen de egentlig ikke lager i Hollywood lenger.

Happiness
En god komedie som det er helt umulig å le av. Til det er den altfor guffen og vond. Det eneste jeg kan komme på som ligner, er seriene til Daniel Clowes.

Bøker
Professor Andersens natt av Dag Solstad
Av en eller annen grunn, sannsynligvis at jeg begynner å bli gammel og kjip, så bryr jeg meg ikke så mye om rene fantasier lenger. Jeg leser heller Solstad enn Stephen King, for å si det sånn. Faktisk er Solstad langt mer forstyrrende.

L av Erlend Loe
Morsomt, fint og klokt om min egen generasjon. For en gjeng med tafatte puslinger vi er! Velmenende og veloppdragne, for all del, men noen tafatte puslinger.

Kongen av København av Morten Jørgensen
Sex, øl og rock'n'roll. De tingene som til syvende og sist betyr noe.

Larmen og vreden - Guiden til de 100 nødvendige rockplatene av Torgrim Eggen og Sindre Kartvedt
Til og med jeg kan finne en håndfull faktiske feil. Og at f.eks. en Sisters of Mercy-plate er inkludert og ikke noe med Beach Boys, er selvfølgelig absurd. Men underholdende lesning er det åkkesom.

Øvrige kulturelle høydepunkter
Quart
Raptus
Foredraget til Ronny på Raptus
Konserter med Bob Hund, Kåre and the Cavemen og Madrugada på Vaskeriet
LYD på Garage
Ny Simpsons-episode hver dag

Kulturelt lavmål
Radioprogrammet vi lagde dagen etter Madrugada-konserten