onsdag 12. juni 2002


Kirkeklokkene! De helvetes fordømte kirkeklokkene!

Ingen som har besøkt Kristiansand det siste året kan ha unngått å høre dem. Skulle man være så uheldig å befinne seg på torvet idet klokka runder hel time, vil man kunne se vettskremte småbarn, fugler som faller døde til bakken og skjelvende krigsseilere som gjenopplever sine livs verste mareritt. Vi snakker altså ikke om litt forsiktig klokkespill og koselig småbystemning her, men nådeløst dundrende gong-gonger. Det sentrale stikkordet er "HØYT!"

Og de nøyer seg ikke med å slå et slag for hver time. En flere minutter lang minikonsert i for- og etterkant hører med. Samtidsmusikk er sikkert vel og bra, men tolv ganger om dagen hver dag, blir ganske MYE samtidsmusikk.

Meg vekker de klokka åtte, og hver time fram til klokka er ti om kvelden insisterer de på å fortelle meg hvor mye klokka er. Og jeg må innrømme at jeg lar meg irritere. Det stresser meg. "Faen, er klokka så mye?!" "Har det gått en time allerede?!" "Jada, jeg vet at klokka er seks!" "Hey! Jeg prøver faktisk å sove her!"

Og da har jeg ikke nevnt søndagsmorgenene. Når litt kvalitetssøvn virkelig er påkrevd for enkelte av oss. Da setter nemlig den katolske kirka også i gang. Ikke bare holder de på enda lengre enn domkirka, de gjør det samtidig. Det blir det virkelig interessant samtidsmusikk av.

Selvsagt er det ikke noen big deal, dette her. Det er bare en liten ting. Men når det endelig en dag klikker for meg, kan det gjerne være på grunn av en liten ting som dette. Bare så det er sagt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar