torsdag 5. september 2002

Nils har laget en bra liste over horror-filmer. Kan i farten bare komme på én endring jeg ville gjort. Vekk med Requiem for a Dream (som jeg synes er en oppskrytt affære, og som dessuten ikke er noen horror-film), og inn med The Haunting. (Da snakker jeg om originalen fra 1963, ikke remaken fra et par år tilbake, som visstnok er en skikkelig kalkun.)

The Haunting skremte ihvertfall livskiten ut av meg da jeg var 12 år eller noe sånt. Nå er kanskje ikke 12-åringer de første man burde konsultere når det er snakk om hva som er genuint skummelt, men jeg slumpet til å se om igjen en del av The Haunting på TCM for ikke så lenge siden, og kunne konstatere at det defintivt er noe med den filmen.

Det er en spøkelseshistorie fra den gang man fremdeles kunne tillate seg å prøve å skremme folk på subtilt vis (i motsetning til å slå dem gjentatte ganger i hodet med stumpe gjenstander). Filmen er gjennomtrukket av en uhyggelig stemning som bare tiltar etterhvert som historien skrider fram. Det er noe i huset som vil karakterene fryktelig vondt, men vi får aldri se dette uhyggelige. Ondskapen manifesterer seg bare som lyder, skygger, antydninger. Helt til karakterene begynner å dø, selvsagt.

Jeg har aldri greid å glemme døren som plutselig begynner å bule innover. Det er noe utenfor som vil inn, det vil deg vondt og det driter i fysikkens lover.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar