Det synes å herske bred enighet om at dette er Den beste sommeren noensinne. Det er liksom ikke måte på strålende sol, varme svaberg, småunger med trynet fullt av is, kobberbrune tenåringskropper og jordbær og hvitvin i solnedgangen.

Det er visst bare jeg som ikke på noe vis har greid å utnytte disse ukene. Og det er ikke penger eller ferie det står på. Jeg har begge deler å ta av. Men som den iniatitivløse deigklumpen av et menneske jeg er, aner jeg ikke hva jeg skal bruke dem til.

På gode dager har jeg i beste fall fått rasket med meg Hamsun-boka mi og en flaske Solo, og plassert den bleike rævva mi i gresset på Odderøya. I verste fall har jeg hatt nok med å restituere meg etter nattas strabaser på en eller annen røykfyllt bar. Og den slags strabaser har det vært latterlig mange av i det siste.

For ikke å snakke om at jeg hver dag tilbringer åtte timer på dette varme, innestengte kontoret.

Men aller kjipest er det at jeg ikke kan finne noen å skylde på.

Kommentarer