søndag 10. april 2005

Det er iferd med å bli en vane at jeg innimellom oppsummerer filmene jeg har sett siden sist. Og, som Van Morrison pleide å si og sikkert fortsatt sier: det er for sent å slutte nå.

Ghost Dog: The Way of the Samurai
En samurai- skråstrek gangster-historie med et hip hop-soundtrack. Miks dét sammen med litt absurd humor og en merkelig poetisk kvalitet, og du har en type film det lages for få av. 8/10

Repulsion
Det er merkelig fascinerende å se vakre Catherine Deneuve rave rundt i den klaustrofobiske leiligheten sin mens hun sakte, men sikkert går fra konseptene. Mange bilder og scener man ikke glemmer så lett. 7/10

Chinatown
Kompleks, mørk, atmosfærisk. Kanskje min favorittfilm innen noir-tradisjonen. 10/10

The Tenant
Jeg synes også dette med naboskap kan være slitsomme greier. Polanski blir dog akkurat litt for fiks for sitt eget beste denne gangen. 7/10

The Incredibles
De to første tredjedelene er heidundrandes underholdende. I siste del blir actionsekvensene litt for mange og lange for min smak. Men allikevel. 8/10

Stroszek
Jeg så denne en natt til søndag. Når jeg snudde litt på hodet og så ut av vinduet istedet for på TV-en, kunne jeg observere en tydelig forvirret dame med ryggsekk og rosa joggebukser som helt usystematisk, men veldig grundig, gikk gjennom alle søppelkassene på den andre siden av gata. Jeg kunne høre henne synge og snakke med seg selv mens hun sorterte søpla rundt seg på fortauet. Hun holdt på omtrent like lenge som filmen varte, og å kikke på henne og på denne filmen ga meg noe av den samme følelsen. 8/10

A Tale of Two Sisters
Man tror lenge at man ser en klassisk spøkelsesfilm, men skjønner mot slutten at man har sett noe helt annet - noe som mest av alt er veldig trist. En film man nesten er nødt til å se mer enn én gang. 8/10

Heat
Den beste politi og røver-filmen. 9/10

Glengarry Glen Ross
Business er ikke bra for menneskene, det gjør dem små og nedrige. Dét er hva denne filmen forteller deg - gjennom det beste plottet, den beste dialogen og de beste skuespillerne. 9/10

Being John Malkovich
Helt siden jeg var guttunge har jeg grublet på hvordan det ville være å se verden gjennom en annens øyne, å være en annen person - om enn bare for et kort øyeblikk. Jeg er ganske sikker på at det ville gjøre noe fundamentalt med en. Slike tanker er det sikkert mange som gjør seg. Men å greie å lage underholdende, meningsfulle filmer basert på disse tankene er noe helt annet. Charlie Kaufman har etterhvert en hel serie slike filmer å vise til. 9/10

Uno
Til tross for noen storymessige ting som skurrer litt, ble jeg postivt overrasket over hvor mye nerve det er i denne filmen. Og baller. Den uno-symbolikken skjønte jeg riktignok ikke noe av, men så kan jo ikke jeg noe om kortspill heller. 7/10

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar