onsdag 3. august 2005

Som du sikkert vet, jobber vi her på roysobstad.com alltid på spreng for å dekke dine underholdningsbehov. Et av våre mest populære innslag er gjennomgangen av filmene vi har sett siden sist - komplett med friske kommentarer og konsumentvennlige vurderinger. I dag slår vi til igjen:

12 Monkeys (Terry Gilliam, 1995)
Jeg må tilstå at jeg nok respekterer Terry Gilliam mer enn jeg elsker filmene hans. Han har en tendens til å bli vel hysterisk for min smak. Men med 12 Monkeys faller han med god margin ned på riktig side av streken. 8/10

Casino (Martin Scorsese, 1995)
Det eneste som er mer ubehagelig å se på enn voldsscenene i denne, er dressene til Robert DeNiro. 9/10

Dark City (Alex Proyas, 1998)
Sørgelig oversett science fiction-film. Antakelig led den under å bli sluppet like før den langt hippere The Matrix, spesielt med tanke på at tematikken i stor grad er den samme. Noen dårligere film er det ihvertfall ikke. 8/10

Johnny Cash: The Man, His World, His Music (Robert Elfstrom, 1969)
Filmskaperne fulgte Cash med vinglete kamera i årene '68 og '69, da mannen på mange måter var på toppen av karrieren. Resultatet ble dessverre ikke så innsiktsfullt og opplysende som det burde ha vært. Men Cash er Cash, et fjell av en mann, og sikrer dermed severdigheten. 6/10

The Machinist (Brad Anderson, 2004)
Balladen om en tynn mann. Ikke hør på de late kritikerne som sier at den er "litt sånn David Lynch-aktig". Den korrekte referansen er tidlig Polanski. 8/10

North by Northwest (Alfred Hitchcock, 1959)
Underholdningsfilmer blir ikke bedre enn dette. 10/10

Pi (Darren Aronofsky, 1998)
Uten tvil den mest spennende matematikk-filmen jeg har sett. 9/10

Psycho (Alfred Hitchcock, 1960)
En av de fine tingene med DVD-er, er at man kan lære nye ting om filmer man skulle tro alt var sagt om. Visste du for eksempel at Psycho var den første filmen hvor man kunne se et toalett? 8/10

Sin City (Robert Rodriguez og Frank Miller, 2005)
Kvinnene er alle ubegripelig sexy og prostituerte. Alle mennene snakker med grus på stemmebåndene og har en svært lav terskel for ultravold. Og slik går nå dagene i Kristiansand by. 8/10

Solaris (Andrei Tarkovsky, 1972)
Science fiction som et redskap for å trenge innover i psyken - en alt for lite utforsket mulighet i filmsammenheng. 9/10

Den komplette, stadig voksende filmlisten finner du her.

Vi håper du har glede av våre tjenester. Faktura kommer i posten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar